En fot til besvær

Føtter er noen underlige skapninger. De bare liksom er der, de, under torsoen. Sitter fast og gjør som regel det de skal. Det er når de ikke fungerer helt etter boka at man legger merke til dem.

For noen år siden blogget jeg aktivt, helt til polyartrose feide meg av bloggbanen. Siden har det vært ut og inn hos leger og spesialister. Frikortet har stort sett kommet i posten i mars. Nå i høst puttet de ytterligere en diagnose på listen og presenterte nye medisiner som kunne prøves ut. Sånn går dagene for tiden. Enkelte av leddene har passert stadiet hvor de kan reddes på andre måter enn gjennom kirurgi. I desember sto ene foten for tur. Ortopeden sto klar med kniven 8. desember og siden har jeg humpet rundt med gips.

Syv uker med gips gjør noe med en. Det gjør i alle fall noe med meg. Det går en grense for hvor lenge det er fint å ligge på sofaen med fri tilgang til fjernkontroll og NetFlix. Min grense har jeg erfart er litt under en dag. Og her snakker vi syv uker!

"Husk at gipsen ikke tåler vann, så bruk pose når du skal dusje", sa de på sykehuset. Joda, det burde være grei skuring. Svær pose og metervis med tape burde gjøre det hele rimelig vanntett. Burde. Det følger ingen garantier med posene.

Fredag dusjet jeg, da jeg plutselig fikk en følelse av at gipsen var full av vann. Noen ganger er sånne følelser bare det. En følelse. Denne gangen hadde følelsen så absolutt rot i det virkelige liv. Gipsen var laget slik at det var åpent inn til tærne. Visstnok for å holde musklene aktive. Akkurat i det området av posen må det ha vært hull. Gipsen var virkelig full av vann.

Jeg tenkte at det ville tørke opp. Jeg mener, det var jo bare noe bandasje, noe vatt og litt massiv gipsmateriale inni der. Var en smule mer optimistisk enn godt var. Lørdag var det fremdeles søkkvått. Søndag også. Søndag formiddag brukte jeg til å føne gipsen. God effekt rundt tærne, men verre lenger inn i gipsen. Gode råd var dyre. Gemalen tok saksa for å klippe av hele greia. Etter hvert supplerte han med kniven. Omtrent på det tidspunktet valgte jeg å lene meg så langt bort fra min egen fot som overhodet mulig... Men, oh, hvilken lykke å være uten gips! Antall smertestillende piller gjorde en stupbratt kurve - nedover. Det var en lykke å kunne sette foten i vann og etterpå dusje uten pose!

Siden søndag har jeg bekymret meg for hva de skulle si på sykehuset til slik egenrådig atferd. Gipsen skulle etter programmet av i dag. Jeg antok de ville lure litt når jeg kom med en rød gips tapet sammen med hvit idrettstape. Hvordan skulle jeg forklare det? Vel, været løste det hele for meg...

Skulle kjørt til sykehuset i dag. Det ligger 16 mil hjemmefra og veien går over en fjellovergang. Der var det stengt, gitt. Så her satt jeg, med en tapet gips og lurte på hva jeg nå skulle gjøre. Sekretærdama var egentlig ganske nebbete: "Ja, da må jeg sette deg på venteliste, det er ingen ledige timer de nærmeste ukene!" Hva mente hun jeg skulle gjøre med været, egentlig? Krype under bommen og gå til Hammerfest? Og sist jeg ble satt på venteliste hos ortopedene tok det to år før jeg fikk time. Det er veldig lenge å gå med gips...

For litt siden ringte legen. Jeg kunne bare klippe opp gipsen og belaste foten. "Eh, det gjorde jeg allerede søndag", sa jeg forsiktig. Han lo. Så satte han meg opp på time på mandag....

PS: Jeg savner fremdeles at blogg.no setter opp kategorien 'idioti'. Av mangel på riktig kategori, blir det i stedet 'helse' - kjeeeeedelig..

.








 

4 kommentarer

fruensvilje

25.01.2017 kl.16:02

her var det lenge siden vi har hørt fra deg gitt,trist det var under helse ,men utrolig hyggelig med livstegn alikavel ) og godt nytt år foresten.

Leger og sykehus er noen merkelige skapninger innimellom,men jeg håper foten din kommer seg og att du får gode dager fremover ))

annebe

25.01.2017 kl.17:09

Best når kroppen og føttene funker som di skal :)) Jeg har aldri hatt gips...håper jeg slipper også..

Alle god ønsker til deg <3

Marit

25.01.2017 kl.19:09

Det skal ikke være lett. ;o) Ikke så ivrig på blogg jeg heller lengre. Men plutselig er vi tilbake skal du se - for fullt!

frodith

14.04.2017 kl.07:35

Plutselig fant jeg et innlegg her :-D Du er vel uten gips nå ja :-) Her lager man kategoriene sine selv ja ;-)

mimmimor

09.10.2017 kl.19:40

frodith: Jeg er så sjelden inne at jeg ikke har sett kommentaren :) Jo, gipsen klippet jeg av noen dager før tida og borte ble den :)

Skriv en ny kommentar

hits